sola og det blå været står i bratt kontrast til mitt labre humør. det er deilig å gå ut, rusle en tur i skogen, kjenne sola i ansiktet. få en pause fra verden.

jeg hører meg selv, at jeg klager. men jeg trenger å få satt ord på vondt'en inne i meg.  jeg er så flink til å skyve det unna. til å fokusere på det som faktisk er bra. og det er jo bra. men jeg behøver å minne meg selv på om at jeg har noe som trengs å bearbeides inne i meg. at vondt'en ligger der til jeg tør å ta den fram mange nok ganger. derfor skriver jeg. og når jeg skriver kjenner jeg på det. kjenner etter for å finne ordene. tar det fram og ser på det. studerer det fra forskjellige vinkler.

også går jeg ut. absorberer liv gjennom huden, donert av sola.