Lykke er et abstrakt begrep, litt vanskelig å få taket på.
I min forståelse er ikke lykke en tilstand. Mer et blaff av erkjennelse av at akkurat nå, i denne situasjonen, er jeg der jeg ønsker å være, slik jeg vil det skal være.
Trikset er å lære seg å kjenne igjen alle ting man er fornøyd med, kjenne litt på dem hver dag. Skape seg slike erkjennelsesblaff. Det får meg til å føle at jeg er heldig, at jeg har det bra, selv om ting i livet er vanskelig.
En smart dame har laget en bok, en lykketipsbok. Mammadamen kaller hun seg i bloggen sin. Jeg ønsker meg boken til jul jeg.
I dag har jeg et helt eget lykketips: Å ha kveldsvakt, være alene hjemme og lage seg en god frokost. Dekke på bordet med pene kopper og stearinlys, selv om det er lyst ute. Og spise lenge. Og drikke te.