To blå stoler!

Jeg har malt to pinnestoler blå. Nydelig blå. Enda står de der på plastikken og tørker. I morgen kan jeg sette de på sine utkårede plasser.

For en deilig ting. Å kunne forvandle noe på en sånn måte.

Ikke lenger mine stoler, men mine blå stoler.

Faren er at jeg nå maler alt blått. I iveren. For jeg har enda over halve boksen med maling igjen.

Det er rart hvordan man kan veksle så fort mellom sinnsstemninger. Fra glad til trist. Fra trist til fornøyd. Fra fornøyd til melankolsk. Over et par dager. Og alt trigget av hendelser, stemninger og samtaler. Hvor påvirket jeg blir av det som er og hender rundt meg. Hvor påvirket jeg blir i hvordan jeg ser meg selv.

Jeg overlever, jeg går videre, jeg lever.

Og innerst inne....der er det et punkt som enda er sårt, som blør og trenger å få ro til å heles.

Jeg trenger en klem, en god lang klem.

lykken er en hage, med vårgrønnt gress. En hund som svinser ivrig i krattet og et strikketøy i fanget.

Det er mye som kunne vært anderledes. Mye jeg kunne ønsket meg. Men i øyeblikket, det gode der man tenker at akkurat nå er det bra, det er da man kjenner lykken.

jeg ønsker å linke til et blogginnlegg jeg fant i min eksamens-panikk-skrive-dettegåraldribra-prosess. Ikke la overskriften på innlegget skremme. Innlegget er godt skrevet.

det er noe ekstra beroligende ved å innta et nedenfra og opp-perspektiv på himmelen.

Gjerne på rygg, på et pledd, med et sus i tretoppene og fuglekvitter mellom greinene.

Eksamensskriving

da er husarbeide, bloggskriving og å klippe tångeler plutselig veldig viktig altså!