tenk på de samtalene du har hatt gjennom dagen i dag.

Hvor mye har du egentlig lyttet?

Sånn egentlig. Hvor mye har du lyttet? Vært helt til stede og ingen andre steder.

Det overrasker meg hvor mye av den kommunikasjonen jeg deltar i grunn ikke er dialoger, men derimot prarlelle monologer. Du sier noe som gjør at jeg kommer på noe, som jeg deretter sier til deg...og så videre.

Jeg mener ikke nødvendigvis at det er noe galt ved å ha paralelle monologer. Men jeg hadde vel likt å tro at jeg kommuniserte mer på et dypere plan. At jeg lyttet mer.

Jeg tenker det er en fin gave å gi bort. Å virkelig lytte til det et menneske har å si. Å høre og undre seg.

Årets julegave:P