Sitter og nyter stillheten her på kjøkkenet. Litt alenetid med bare meg. Leiligheten er ren og ryddig, det er deilig å komme hjem når kjæresten har hatt hjemmedag.
Prøver å puste med magen, få skuldrene til å slippe seg ned. Prøver å roe hodet, minne det på at arbeidsdagen er ferdig.
Snart skal jeg reise meg og dra og trene...snart. Kjærensten og hunden er i skogen og koser seg. Jeg skal snike meg ut før de kommer tilbake. Men først skal jeg bare nyte hverdagen litt. Lukke øynene og snakke med kroppen: "hvordan har du det i dag kropp?" Puste rolig ut og kjenne etter. "jo takk" sier visst kroppen, "ryggen er stiv og skuldrene slitne, men om du tar litt vare på meg så er det ikke så ille".
Det er mitt forsett: stoppe opp, puste dypt og kjenne etter. Hver dag. Være på talefot med kroppen.
Så utrolig deilig med en blogg helt fri for bilder. Bare tanker. Små tanker, store tanker. Reflekterte tanker. Jeg liker det og du skriver godt.
SvarSlettAng. knekkisene mine, det brettet som ble sprøest var det jeg glemte å ta ut av ovnen. Satt antagelig å drømte meg bort i bloggland. Men det skal prøves neste gang, å glemme brettene :)
Men en kurv står også på benken "til tørk". Takk for tips :)
Så hyggelig med første kommentar på bloggen min. Og slik en hyggelig kommentar.
SvarSlettTror jeg må ta opp igjen knekkebrødbakingen min. Det er jo fantastisk godt!