"hvor gammel er hunden din da" sier mannen.
"ho e seks måna" svarer jeg
"åja, e ho det" sier mannen og hermer etter dialekten min.

Jeg føler meg krenket og fratatt muligheten til å bli tatt alvorlig av personer som hermer etter dialekten min i alle slags sammenhenger. Redusert til hun som snakker så rart. Det verste er når det skjer i jobbsammenheng.

Rasjonelt sett skjønner jeg jo at de aller, aller fleste mener ikke noe med det. Når det kommer til venner og kjennte er det ikke så farlig. Det er når fremmede gjør det...

Og jeg er overrasket over meg selv. At jeg bryr meg om denne filletingen.

Tåpelige meg.