Da jeg var mindre var jeg en ivrig brevvenn. Aller gjevest var det å skrive med noen fra det store utland. Jeg skrev med en jente fra Irland i mange år. Det var stas å kunne skrive engelsk så godt at man kunne gjøre seg forstått. Så liten sjenanse man hadde for egen tilkortkommenhet i forhold til gramatikk og talemåter.
Jeg hadde også en brevvenn fra Peru...det hadde jeg glemt. Intill for noen dager siden. Da lå det en venneforespørsel på facebook. Skeptisk som jeg er tenkte jeg at denne personen kjenner da ikke jeg! og avviste. Så dagen etter lå det en beskjed til meg fra samme jenta. "Husker du ikke meg da" spurte hun. Og plutselig gjorde jeg det.
Den barnslige gleden over brevvenner er tilbake. Ivrig veksler vi ord om hva som har hendt oss siden den gang da.
Jeg har en brevvenn fra Peru :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar