skrekkblandet fryd

Det er som oftest med en viss skrekkblandet fryd jeg registrerer slike profiler som dette. En nyskjerrighet mikset med "hva har jeg gjort nå da" følelsen kribler litt i magen.

I dette tilfellet blir det i samme slengen litt prestasjonsangst, for det kunne jo hende noen leste dette. Hva med alle skrivefeilene mine da??

Så hvorfor har jeg gått til dette "drastiske" skritt å lage min egen blogg?

Det handler vel om behovet for å yttrykke seg. Formulere tanker i setninger. Tenke gjennom følelser og bli klar over at de er der.

Som tittelen på bloggen sier er jeg nok et ganske gjennomsnittlig menneske. Jeg har kjæreste, hund, jobb. Jeg føler meg relativt vellykket i forhold til de mål jeg har satt meg. Ja egentlig er jeg ganske fornøyd meg status per i dag. Det må vel kunne sies å være et ganske bra sted å tilbringe tiden.